Vår Norske Konsul i Hjørring Birte Dyrberg.

Hvilken bistand kan UD gi norske borgere i utlandet?

Last updated: 18/10/2010 // UD

Det er en av utenrikstjenestens viktigste oppgaver å hjelpe norske borgere i utlandet som har behov for det. Her følger et kort sammendrag av hva utenrikstjenesten kan bistå med – og hva den ikke kan bistå med.

Et stort antall nordmenn får hvert år bistand fra den norske utenrikstjenesten. Vi legger stor vekt på å gi best mulig praktisk hjelp og råd til de som blir utsatt for uforutsette hendelser i utlandet, også til deres pårørende.

Det er ofte svært store forventninger til hva utenrikstjenesten kan bistå med. Enkelte ganger er det ikke samsvar mellom disse forventningene og hva vi faktisk har mulighet til å gjøre gitt våre rammebetingelser, for eksempel de rettslige begrensninger vi må forholde oss til.

Så hva kan man forvente av hjelp fra norsk utenrikstjeneste? Her følger noen korte punkter:

Hvem kan be om bistand?
Alle norske statsborgere kan be om bistand, og flyktninger eller statsløse personer bosatt i Norge kan påregne samme hjelp som norske borgere i de fleste saker under midlertidig opphold i utlandet. Norske borgere fast bosatt i utlandet kan ikke forvente samme bistand som den som måtte bli tilbudt norske borgere med fast bopel i Norge.

Har du dobbelt statsborgerskap og reiser til ditt andre hjemland, kan du risikere at det andre landets myndigheter ser bort fra det norske statsborgerskapet. I slike tilfeller vil norske myndigheter vanskelig kunne yte bistand.

Bistand i utlandet
Nærmere 100 ambassader og underliggende fagkonsulater, i tillegg til ca. 400 honorære konsulater gir bistand til norske reisende i utlandet. Ambassader og fagkonsulater er bemannet med personale utsendt fra Norge.

Honorære konsulater er normalt bemannet med privatpersoner fra vedkommende land, som uten lønnsgodtgjørelse ivaretar norske interesser på stedet. Norske borgere kan ikke forvente samme bistand fra et honorært konsulat som fra en ambassade med utsendt norsk personale.

Hva kan utenriksstasjonene bistå med?
• utstede nødpass eller annet reisedokument for hjemreise
• opprette kontakt med familie for å be dem om å bistå deg med penger etc
• gi råd om overføring av penger fra Norge
• gi råd og veiledning om legetjenester, sykehus o.l.
• bistå med å skaffe juridisk bistand
• i særlige tilfeller, gi nødlidenhetslån for hjemreise
• bistå pårørende ved dødsfall i utlandet
• besøke arresterte eller fengslede
• i særlige tilfeller være tilstede under rettssaker

Hva kan utenriksstasjonene ikke bistå med?
• innblanding i rettergang
• betale privat engasjert forsvarer
• skaffe husvære, arbeid eller arbeidstillatelse
• betale regninger for hotell, lege, juridisk bistand eller andre utgifter
• pengeoverføring/utbetaling, herunder sosial stønad
• oversette attester o.l.
• assistere i sivile saker
• overta omsorg for barn
• følge syke, barn eller andre tilbake til Norge

Dødsfall
Omlag 900 nordmenn dør i utlandet hvert år. Ved dødsfall i utlandet vil utenriksstasjonene kunne bistå med informasjon til pårørende og ved hjemsendelse av kiste eller urne. Det vil kunne påløpe betydelige utgifter i forbindelse med hjemsendelse av avdøde. Dette dekkes ikke av norske myndigheter - påse at reiseforsikringen dekker disse utgiftene.

I drapssaker bistår utenrikstjenesten som vanlig med varsling og informasjon til pårørende, samt med praktisk hjelp i forbindelse med hjemtransport av avdøde. Vi kan også hjelpe pårørende til å etablere kontakt med lokal advokat og for øvrig være bindeledd mellom pårørende og lokale myndigheter ved behov.

Ved drap i utlandet er det politimyndighetene i vedkommende land som har ansvaret for å etterforske saken og stille de ansvarlige for retten, på samme måte som det er norsk politi som har ansvar for oppfølging av drapssaker i Norge. Dersom landet ber om bistand fra norske politimyndigheter, vil norsk politi kunne bistå.

Norske myndigheter har ikke anledning til å gripe inn i eller å søke å påvirke rettsprosesser i andre land, like lite som andre lands myndigheter kan påvirke rettsprosesser i Norge. Norske myndigheter kan heller ikke gjøre henvendelser som gir uttrykk for en oppfatning av hva som bør være utfallet av en pågående rettsprosess.

Arrestasjon
Det er stedets lover og regler som kommer til anvendelse når norske borgere fengsles i utlandet. Dette - sammen med folkerettens bestemmelser - begrenser de virkemidler utenrikstjenesten og norske myndigheter for øvrig har til rådighet.

Hvis man blir arrestert i utlandet, har man ifølge Wienkonvensjonen rett til å ta kontakt med nærmeste norske utenriksstasjon. Utenriksstasjonen vil da normalt avlegge et besøk med mindre det er snakk om svært kortvarige arrestasjoner. Utenrikstjenesten vil så kunne tilby ulik form for assistanse tilpasset rettsystemet i det landet vedkommende er arrestert.

Utgangspunktet vil være å sikre den enkeltes rettsikkerhet. Norske myndigheter vil derfor bistå med å finne forsvarsadvokat der hvor ikke dette blir oppnevnt automatisk av det offentlige. Denne bistanden vil alltid bestå i at den innsatte får forelagt et knippe advokater og vedkommende må så selv plukke en av disse. Ambassaden forsøker å finne advokater som behersker engelsk eller annet språk som den innsatte kan. Dersom dette ikke er mulig, vil ambassaden være behjelpelig med å finne tolk der dette ikke tilbys. Det er viktig at den innsatte selv bestemmer hvem som skal være advokat. Videre vil ambassaden kunne bistå med å søke om fri rettshjelp enten i vertslandet (der det finnes en slik ordning) eller i Norge dersom strafferammen er av en viss størrelse. Den innsatte må selv betale advokathonorar og tolkehonorar.

Ambassaden kan ikke være tolk i rettsprosesser i utlandet.

Videre kan utenriksstasjonen bistå med informasjon til de pårørende i Norge dersom den innsatte ønsker det. Vi kan også hjelpe til med innkjøp av klær, medisiner og mat der dette er påkrevet – men da for den innsattes egen regning. Utenriksstasjonen kan også bistå med å ivareta den innsattes tarv i Norge som å informere offentlige etater som skattemyndigheter, bidragsfogd etc. om at vedkommende er innsatt og ikke kan ivareta sine forpliktelser.

Vertslandet har ikke en plikt å informere om norske fanger med mindre det foreligger en bilateral avtale om dette. Imidlertid har den innsatte en rett etter Wienkonvensjonen til å få ta kontakt med norsk utenriksstasjon. Når utenrikstjenesten får kjennskap til en fengslet borger gjennom andre kanaler, vil vi forsøke å ta kontakt med den innsatte for å sikre at vedkommende har fått anledning til å ta kontakt og for å høre om det er noe ambassade/konsulat kan bistå med.

For tiden kjenner departementet til omtrent 100 norske borgere i utenlandske fengsler.

Tegn forsikring!
Det er viktig at alle som skal reise til utlandet sørger for å ha en god og dekkende reise- og sykeforsikring. Uten gyldig forsikring vil et eventuelt sykehusopphold og syketransport til Norge kunne bli meget kostbart. Innenfor EØS-området vil du normalt ha krav på behandling ved offentlig sykehus, men du vil ikke få dekket utgifter til eventuell syketransport hjem. Utenfor EØS-området vil du verken få dekket utgifter til sykehusopphold eller transport til Norge. Dette kan medføre meget store økonomiske utlegg for deg selv og/eller dine pårørende.

Vi anbefaler også at man setter seg inn i reiseforsikringens betingelser før utreise og eventuelt sørger for tilleggsforsikring ved behov.

Erstatningskrav
I forbindelse med ulykker i utlandet kan det bli aktuelt å fremme erstatningskrav. I slike situasjoner vil utenriksstasjonene kunne bistå deg med å skaffe juridisk bistand. Hvis språklige eller andre hensyn tilsier det, kan stasjonen opprette kontakt mellom partene. Utenriksstasjonene kan ikke dekke utgifter til advokat.