I 1985 fikk bonden betalt 2,85 kr/l melk. I butikken kostet den kr 5,79/l.
I 2010 fikk bonden kr 4,43/l melk. I butikken kostet en liter kr 15,11

I 1985 fikk bonden betalt kr 30,65 per kilo storfekjøtt. I butikken kostet kjøttet kr 90,13 per kilo.
I 2010 fikk bonden betalt kr 33,38 per kilo storfekjøtt. I butikken kostet kjøttet 187,68 per kilo.

Fremdeles noen som tror at det er bøndene som er årsaken til de "høye" matvareprisene i Norge? Det er enormt mange som gir opp å drive med matproduksjon i Norge. På verdensbasis regnes matmangel som en av de største truslene for fremtiden. Skal vi belage oss på import?

Kopier denne! Vis solidaritet, støtt bøndene!

Dialog uten Støre

«Dette vitner om en 
selvgod statsråd»

Opposisjonen mener utenriksminister Jonas Gahr Støre har utvist dårlig skjønn.

Les mer her.

Støre:

Jeg står fortsatt

inne for min vurdering Les mer her

Jonas Gahe Støre møtte i Stortingets kontroll og konstitusjonskomité i dag for å forklare seg om redervennskapet med Felix Tschudi

Våre Service sider på Facebook.

Til Vi Krever

Til Internett Advokatene.

Til ULF på Facebook.

REDD PROTESTFESTIVALEN nå!

REDD PROTESTFESTIVALEN !!!!!!

Mer enn 120 sanger var med i avstemningen, men listen under er det som ble de 20 beste.

Les mer her.

Om Data

Ny Airbag til Data på trappene for Data Nørder og Facebookomane.

Den morsomme humoristen.

Domstolloven
§ 60. Alle dommere unntatt meddommere og skjønnsmedlemmer skal gi skriftlig forsikring om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter. Forsikringen sendes til domstoladministrasjonen eller til fylkesmannen for så vidt gjelder forsikring for dommere i forliksrådet. Kongen fastsetter hvordan forsikringen skal lyde.

Lov om embedsed etter Grunnloven § 21 [embedsedloven].

§ 3. Ved utnevnelse i embete må ed eller forsikring etter Grunnloven § 21 være gitt før embetsbrev blir utferdiget og før vedkommende tiltrer embetet. Dersom ed eller forsikring ikke er gitt innen en frist som departementet fastsetter, faller utnevnelsen bort.

Grunnloven § 21.

Kongen vælger og beskikker, efter at have hørt sit Statsraad, alle civile, geistlige og militære Embedsmænd. Disse skulle, før Beskikkelse finder Sted, sværge eller, hvis de ved Lov ere fritagne for Edsaflæggelse, høitideligen tilsige Konstitutionen og Kongen Lydighed og Troskab; dog kunne de Embedsmænd der ei ere norske Borgere, ved Lov fritages for denne Pligt. De kongelige Prinser maa ei beklæde civile Embeder.

Les mer her.

På tide å legalisere narkotika?

Vi må snakke om hasj

Warloe: - Ruset meg annenhver helg

De som tror på en verden der ingen ruser seg på narkotiske stoffer, må også tro på at verden en dag skal bestå av mennesker uten trang til å ruse seg. Det er langt dit.

Fremdeles totalavhold

Men parallelt med at ideen om totalavhold fra alkohol har spilt fallitt i Norge, har vi innført samme utopi for narkotiske rusmidler. Trangen til å ruse seg har likevel ikke minsket, det har heller ikke griskheten til dem som tjener penger på rusen. Kombinert med forbud har det i Norge førte til at politiet nå må etterforske mer enn 45 000 narkotikarelaterte saker hvert år. Ifølge Politidirektoratet er færre enn 100 av disse sakene alvorlige. De 45 000 sakene sørger for å holde politiet beskjeftiget, lager køer til domstolene, og fyller opp fengslene.

Den regjeringsoppnevnte Straffelovskommisjonen foreslo i 2002 at bruk av narkotika skulle avkriminaliseres i Norge. Daværende justisminister Odd Einar Dørum (v) avviste forslaget uten diskusjon, og knapt noen tok opp hansken. Straffelovkommisjonens høyst kvalifiserte forslag til hvordan vi kan hanskes med narkotika ble aldri politisk behandlet.

*Bare for pensjonister?

Sist sommer var det Global Commission on Drug Policy som tok til orde for avkriminalisering. Den kjendisspekkede kommisjonen besto blant annet av en rekke tidligere toppolitikere, som vår egen Thorvald Stoltenberg. Men igjen ble forslaget møtt med et skuldertrekk. Noen pekte på at det bare er forhenværende politikere som kan fronte legalisering. For dem som fremdeles ønsker å være med, skal det være politisk selvmord.

Men da det konservative tidsskriftet Minerva før jul ga ut et temanummer om liberalisering av narkotikalovene, bidro flere stortingspolitikere. Som Høyres Nikolai Astrup og Torbjørn Røe Isaksen, Frps Jørund Rytman, Aps Håkon Haugli og Thor Erik Forsberg og SVs Bård Vegar Solhjell. Og nylig foreslo St. Hanshaugen SV å avkriminalisere cannabis.

Lik lov for alle

Er noe i ferd med å forandre seg? I januar sendte Justisdepartementet og Helsedepartementet sammen ut et forslag om at den som har opparbeidet seg et narkotikaproblem, skal få hjelp, og ikke bøter.

Det er en sympatisk tanke, og en videreføring av de noe upresise og mer eller mindre formelle instruksene de siste ti årene om at politiet ikke skal løpe etter slitne narkomane. Dersom Regjeringens nye forslag blir innført, er det første steg på veien til avkriminalisering. Vi kan ikke ha én lov som gjelder misbrukere, og en annen som gjelder for brukere.

Legalisering av narkotika vil by på mange utfordringer. Men politiet vil få rikelig med tid til å avverge og etterforske drap, voldtekt, ran – kanskje til og med tyverier. Og fengslene vil bli så godt som avfolket.

KIlde AFTENPOSTEN

Faksimale fra Aftenbladet.

Det er 5 år siden de slo alarm og jeg synes IKKE noe har skjedd, blir bare verre og verre. Norske Myndigheter er med på dette, det fikk vi jo bevis på, på TV2.nyhetene i kveld anledning India saken. Denne Sauda saken, gjelder det samme, Hardangersaken likeså, bare treneringer... myndighetene bare venter på at du skal foreta deg noe klandreverdig. Saken som starter i Fylkesnevda på mandag i Stavanger blir en mega sak.

Tre erfarne barnevernsadvokater i Rogaland slår nå alarm. De forteller at de gang på gang har opplevd at barnevernet i Rogaland bryter loven.

Fosterhjemsbarn: De som rammes, ifølge advokatene, er barn som av ulike grunner ikke lenger kan bo hos mor og far og som trenger et fosterhjem.

SKAL VURDERE: - Barnevernet i kommunene har da en lovpålagt plikt til å vurdere om noen i barnets egen familie eller nærmiljø kan påta seg rollen som fosterforeldre. Jeg har dessverre flere ganger opplevd at slike vurderinger ikke har blitt gjort.

Det er Advokat Kjersti Gjellesvik (Bildet.) som sier dette. Og hun får full støtte av advokat-kollegene Arnhild Skretting og Åse Langeland. De har alle jevnlig møtt i fylkesnemnda for sosiale saker. Det er her alle begjæringer om omsorgsovertakelse fra hele fylket havner.

- Jeg har jobbet med barnevernssaker i 12-13 år. Jeg møter i fylkesnemnda én til to ganger i måneden - noen ganger mer. Bare i sjeldne tilfeller har barnevernet vurdert andre i barnets familie og nære nettverk, forteller Kjersti Gjellesvik som kan ha mellom 25 og 30 slike nemndssaker i løpet av ett år.

BESTEFORELDRE: Stadig flere fosterbarn over hele Norge får nå bo hos besteforeldre, onkler og tanter eller andre familiemedlemmer når de av ulike grunner ikke lenger kan bo hjemme hos egne foreldre. Nyere forskning viser nemlig at barna får en mer stabil livssituasjon om de flytter inn hos slekt eller nære støttespillere i lokalmiljøet sitt som kjenner dem fra før. Dette har også myndighetene tatt høyde for. I 2004 fikk vi derfor en innskjerpelse av lovverket som pålegger barnevernet å vurdere slekt og venner. Tidligere var barnevernet skeptisk. Man skal ikke lenger tilbake enn til 1980-tallet. Da var det nærmest uhørt at besteforeldre kunne bli fosterforeldre til egne barnebarn.

MANGEL PÅ FOSTERHJEM: - Når vi spør om familienettverket er undersøkt med tanke på fosterhjem, får vi sjelden skriftlige vurderinger eller dokumentasjon på at så har skjedd. Vi blir gjerne avfeid med at barnevernet «føler» eller «mener» at det ikke er noe å hente i nettverket, slår Arnhild Skretting fast.

Hun tror mange av de opprivende omsorgssakene i rettsapparatet i ettertid kunne ha vært unngått om barnevernet hadde gjort en skikkelig vurdering. Hun og de to andre etterlyser nå offentlige krav til dokumentasjon som kan anskueliggjøre at barnevernet har oppfylt loven og gjort en skikkelig vurdering.

- Vi må få innsyn i hvem som er kontaktet, hvilken kartlegginger som er gjort, samt begrunnelsene for at personer i barnets nærmiljø ikke egner seg som fosterforeldre. Slik det er nå, må vi bare godta vage utsagn, sier Skretting. Både hun og de to andre advokatene mener dette er et paradoks når man tenker på at fosterhjem er en mangelvare.

FAMILIERÅD: De tre advokatene er også forundret over at barnevernet rundt i kommunene i Rogaland ikke benytter seg av familieråd i større grad. Myndighetene, gjennom Bufetat har nemlig lansert familieråd som den store nyvinningen innen barnevern. Metoden ble utviklet på New Zealand på 80-tallet og går ut på at familien samles med slekt og venner for å finne løsninger når en familie havner i ei omsorgskrise. Da skal de selv finne fram til løsninger og eventuelt peke ut personer som kan overta omsorgsansvaret. Etterpå skal de i samarbeid med en profesjonell koordinator fra Bufetat lage en handlingsplan som barnevernet så skal godkjenne.

MÅ IMPROVISERE: - Vi har god tro på familieråd. Derfor har vi gang på gang foreslått, både muntlig og skriftlig, at barnevernet må benytte seg av familieråd, men vi får ikke engang svar tilbake, sier Åse Langeland.

Enden på visa har vært at advokatene selv har invitert familiene til et slags improvisert familieråd på advokatkontoret.

- Det er ikke vårt ansvar, men i mangel av offentlig respons har vi gjort det. Det hører med til historien barnevernet sjelden har lyttet til familiens konklusjoner, sier Åse Langeland.

toril.risholm@aftenbladet.no Aftenbladet.no

10. januar 2009 skjer det som Ruth Hoel mener har snudd opp ned på livet hennes.

Hun faller på isen utenfor hjemmet sitt i Trondheim og brekker lårhalsen.

På et blunk ble rollen hennes som ansatt i Posten gjort om til bruker på NAV.

Fikk ikke nødvendig støtte

– Det var ikke mulig å forberede seg på at du skal miste over 33 prosent av lønna di som enslig forsørger, sier Ruth Hoel til NRK.

Sønnen til Ruth var da seks år gammel.

Etter operasjonen ble hun så funksjonshemmet at hun trengte hjelp til alt fra matlaging til vasking, men likevel fikk hun ikke støtte av NAV Lerkendal til SFO for sønnen.

– Det falt bort, fordi regelverket sier at du må være i fysisk aktivitet, jobb eller skole for å få det dekket.

• NAV skjønte ikke sine egne regler
• – Folk kan bli skremt fra å søke hjelp

Fratatt gutten sin

Det ble også for dyrt å bo der hun og sønnen bodde, så hun måtte finne seg en billigere leilighet.

Så gikk bruddet i lårhalsen opp igjen, og situasjonen ble enda verre.

– Jeg fikk veldige smerter, og sønnen ble redd for mora si igjen fordi jeg brukte krykker. Jeg prøvde å få hjelp til han gjennom en psykiatrisk sykepleier, forteller Hoel.

Det endte til slutt med at den psykiatriske sykepleieren sendte inn en bekymringsmelding på gutten til Hoel.

– Ingen så situasjonen min. Jeg var alene med en liten gutt som jeg kunne trengt støtte og hjelp til i stedet for å få de beskyldningene.

• – NAV har fullstendig feil fokus
• Lover reformpause i NAV

– Ble en dominoeffekt

Det som bare skulle ta seks måneder, ble et mareritt på to år.

– Det ble en dominoeffekt da jeg gikk over til NAV-systemet. Det var et tungt system med nei over hele linja. Jeg var helt fortvilt og anket ikke på avslag på søknader, fordi jeg var så sliten av alt, sier Hoel.

Nå er hun tilbake i jobben som hun har hatt siden 1978 i Posten.

Hun har fått fast saksbehandler på NAV, men har gjeldsproblemer og har mista den daglige kontakten med sønnen sin.

– Det er uforståelig at man blir halshugd i stedet for å få hjelp og empati når man havner i en slik krise. NAV ødela livet mitt, fordi det gikk så mye ut over meg, sønnen min og økonomien min, sier Hoel, som gjerne skulle gjort ting annerledes da hun oppsøkte NAV for første gang.

– I ettertid ser jeg at jeg burde kontaktet en advokat med en gang jeg gikk over til NAV-systemet. Men det tenkte jeg ikke på da.

• NAV ga pensjon til feil person

NAV beklager

Harald Solbu, leder NAV Lerkendal, lover at de skal bli bedre etter kritikken fra Fylkesmannen og Ruth Hoel.

Foto: Lars Erik Skjærseth/NRK

Harald Solbu, som er leder ved NAV Lerkendal, sier at det kan være en fordel å ha med en venn eller advokat i komplekse saker.

Han beklager det Hoel har opplevd ved det lokale NAV-kontoret.

– Hvis situasjonen er den at hun har fått for dårlig veiledning av oss, så er det trist, sier Solbu til NRK.

Kontoret får kritikk fra fylkesmannen

Fylkesmannen avdekket flere kritikkverdige forhold ved NAV Lerkendal under et tilsyn mellom februar og september i år.

Tilsynet viser blant annet at brukerne ikke har fått den individuelle behandlingen de har krav på, og kommunaldirektøren i Trondheim tror det også kan gjelde flere av de andre NAV-kontorene i byen.

Lederen ved kontoret på Lerkendal lover at de skal bli bedre på behandling av mennesker og saker.

– Vi driver kontinuerlig opplæring både på dette området og mange andre områder i NAV, slik at vi stadig prøver å bli bedre både i kontakten med brukerne og i det faktiske fagarbeidet som vi gjør, sier Solbu.

Kilde: NRK.no/trondelag.

Utskjelte Jobbik i Ungarn:
- Sigøynerne ofre for systemskiftet.

- Ingen tvil om at sigøynerne ble de største ofrene for systemskiftet i 1990, sier Jobbik - som i Norge beskyldes for å drepe sigøyner...!

 NYHETER
fredag, 22. april 2011 - 18:43
Tekst: Thomas Vermes / ABC Nyheter

BUDAPEST, UNGARN (ABC NYHETER): «Høyreekstreme». «Nasjonalistiske». «Paramilitære». «Nazistiske og antisemittiske».

Dette er omtalen det nye partiet Jobbik som fikk 17 prosent av stemmene ved parlamentsvalget i Ungarn i fjor, har fått i norske medier.

Les også: Rasehatet bobler i Europa

Ja, i Klassekampen slår forfatteren og Europa-kjenneren Jan Otto Johansen fast at Jobbik står bak flere drap på sigøynere.

Nå har ABC Nyheter møtt Jobbik i parlamentet på Donaus bredd for å høre hva de selv sier om sigøynerne.

Opp den brede vei

Vi går opp den brede trappa i det som skal være verdens tredje største - og meget vakre - parlamentsbygg.

Opp den samme trappa Jobbiks leder og parlamentsmedlem Gábor Vona gikk i sin Ungarske Garde-liknende bekledning under åpningen av parlamentet 14. mai i fjor.

Les også: Med fascistuniform i europeisk parlament

Vona stiftet den fryktede paramilitære Ungarske Garde, som er beskyldt for angrep på sigøynere og ble forbudt.

- Problemet er sigøyner-forbryterne

At de er arbeidsløse, berettiger ikke brutale forbrytelser.

Så hva tenker Jobbik selv om sigøynerne?

Vi møtte deres justispolitiske talsmann, sosiologen Ádám Mirkóczki, i parlamentets fornemme presserom.

- La oss slå fast én ting: Vi blir beskyldt for kollektiv fordømmelse av sigøynerne. Det er ikke sant, forsikrer Mirkóczki.

- Vi blir stemplet fordi vi er eneste parti som slår fast at ja - det finnes sigøynerforbrytelser!, sier Jobbik-politikeren til ABC Nyheter.

- Ofre for systemskiftet

Ifølge Mirkóczki er kriminalitet begått av rom-folk, eller sigøynere, så omfattende at begrepet sigøynerforbrytelser er et sosiokulturelt faktum som ikke Jobbik har funnet på.

- Begrepet har vært en realitet som man faktisk lærte om på både politiskole og jusstudier under sosialistene, sier Mirkóczki.

Se også: Her spiller han for deg

- Det er en betydelig del av sigøynerne som begår forbrytelsene. Det er ikke tvil om at en av de verst rammede ofrene for systemskiftet ble sigøynerne, sier Jobbik-politikeren, og forklarer:

- Under kommunistregimet ble alle ble sysselsatt og fikk lønn. Etter systemskiftet forsvant millioner av arbeidsplasser. Og da ble de som hadde lavest utdanning rammet hardest.

Sigøynerterrorisme

Det er riktig at mange sigøynere fattige. Men fattige røver ikke og dreper ikke i andre land!

Som meldt i ABC Nyheter demonstrerer Jobbik nå for å bygge opp et enda sterkere bilde av romfolks kriminalitet, nemlig «sigøynerterror».

- At de er arbeidsløse, berettiger ikke brutale forbrytelser. Problemet er ikke at de stjeler et brød. I Nordøst-Ungarn er innbrudd og brutale ran av eldre hverdagskost, hevder Mirkóczki.

Rom-forsker og -aktivist Ágnes Daróczi hevdet derimot i gårsdagens artikkel at det er mer harmløse tyverier for å overleve, som nå er i vekst.

Brøt et tabu

- De siste 20 årene har dette vært tabu inntil vi kom på banen. Nå må også de andre forholde seg til realitetene på grunn av oss, sier Ádám Mirkóczki.

- Sigøynersspørsmålet er et av de største samfunnsproblemene i Ungarn. Dessverre er det fare for at statsministerens parti Fidesz og andre partier reduserer dette til et fattigdomsspørsmål for å bli godtatt i EU, sier han.

- Det er riktig at mange sigøynere fattige. Men fattige røver ikke og dreper ikke i andre land!, sier Mirkóczki.

- Også de arbeidende sigøynerne lider under dette, selv om de er et mindretall.

- Helt ute

Rom-folk har tre overlevelsesstrategier: Hjelpe hverandre. Ungarsk sosialvesen. Eller forbrytelser.

- Nå har tre generasjoner ikke sett sine foreldre arbeide, sier Jobbik-politikeren.

- Rom-folk har tre overlevelsesstrategier: Hjelpe hverandre. Ungarsk sosialvesen. Eller forbrytelser.

- Vi er åpne

- Ser dere sigøynerne som en del av det ungarske samfunnet?

- Av historien er det vel kjent at ungarerne er veldig åpne. Mange etniske og religiøse minoriteter integreres, men beholder sin kultur.

- Bare sigøynerene har vært ute av stand til å tilpasse seg. Dessverre har menneskerettighetsorganisasjoner og andre liberale krefter lagt skylda for problemene utelukkende på samfunnet, svarer Mirkóczki.

- Bortkastede milliarder

- Fra samfunnets side ble positiv diskriminering tryllenøkkelen. Den ungarske staten har brukt atskillige milliarder på sosial støtte til sigøynerne. Gevinsten har vært null, fortsetter Mirkóczki og oppsummerer:

Under én prosent av sigøynerne går på høyskole eller universitet. 80 prosent har ikke engang avsluttet grunnskolen. 15 prosent har en eller annen form for yrkesutdannelse.

- Veien som har blitt fulgt til nå, er en blindvei. Og det er uendelig sluk så lenge man bare støtter uten å stille krav til dem, sier han.

Les mer her > Trenger ikke Jobbik