Oppdatert 28.04.11

Vi kan ikke leve med at det offentlige driver gjeldsinnkreving på en måte som gjør det umulig for folk å leve...

Til Namsmenn i Sola - Løsøreregisteret - Lindorff O.l

Brønnøysund Deres ref 20110000631022  Løsøreregistrene.
Person nr: 240150*****

Anmodning om øyblikkelig stans i av trekk.

På bakgrunn av div. brev som er kommet meg ihende, vedr utleggstrekk i min minstepensjon.
Ber en at samtlige trekke blir stoppet, da dette ikke er vurdert etter dekningeloven som nevt i dette skriv.

Nammannen har ikke vurdert saken slik loven sier dem skal.

Vi kan ikke leve med at det offentlige driver gjeldsinnkreving på en måte som gjør det umulig for folk å leve...

INFORMASJON OG ORDFORKLARINGER.

Nå er det fritt frem, ingen skal slippe unna. Dette begynner først nå, når noen har oppdaget mulighetene til å trekke deg.

Fra 1. mars 2008 skal utleggstgrekk og forretninger om " Intet til utlegg" registreres i Løsøreregisteret. Opplysningene overføres elektronisk fra namsmyndighetene og Statens innkrevningssentral.

UTLEGG betyr at namsmannen har besluttet trekk i lønn eller trygd for dekning av uoppgjort pengekrav.

"Intet til utlegg." vil si at namsmyndighetene har avsluttet saken med at saksøker/skyldner ikke har noen eiendeler det kan tas utlegg i.

Saksøkte/skyldner får et gjenpartsbrev når opplysninger om utleggstrekk eller forretninger om "Intet til utlegg" blir utlevert - gjelder kun når opplysningene er knyttet til fødselsnummer. Gjenpartsbrevet gir bl.a informasjon om de utleverte opplysningene om hvem de er levert til. Opplysningene kan kun gis til advokater, finansinstitusjoner, inkassobyråer, kredittopplysningsbyråer, offentlige myndigheter og saksøkte/skyldner selv.

Spørsmål eller innsigelser knyttet til en utleggsforretning kan rettes til den namsmyndigheten som har avholdt forretningen.

Øvrige opplysninger som finnes i Løsøreregisteret:

Løsøreregisteret er også et tinglysningsregister for rettigheter og pant i løsøre. En tinglysing medfører at rettigheten/pantet blir registrert som heftelse på den personen eller det foretaket pantekravet retter seg mot. Eksempel på slike heftelser er salgspant i motorvogn, utleggspant og pant i driftstilbehør.

---------

- Vi kan ikke leve med at det offentlige driver gjeldsinnkreving på en måte som gjør det umulig for folk å leve, sier høyres Torbjørn Røe Isaksen.

Neste uke leverer partiet et nytt forslag for Stortinget.

Les mer her:

DEKNINGELOVEN.

Minste pensjonsnivå er en garantert minste alderspensjonsytelse fra folketrygden.

Minste pensjonsnivå erstatter fra og med 1.1.2011 begrepet minstepensjon for alderspensjonister.

Dette gjelder også for deg som tok ut alderspensjon før 2011. (For deg født i 1954-1962 vil minste pensjonsnivå gradvis erstattes med begrepet garantipensjon.)

Se / Les mer her

Uførepensjon skal sikre inntekt til livsopphold for deg som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Kapittel 12 - Uførepensjon

Vedlegg til FOLKETRYGDELOVEN.

Vedlegg 8 til kap. 22 - Retningslinjer knyttet til pålegg om trekk i løpende stønad.

4 Hvilke ytelser kan det trekkes i - trekkpålegget

Angivelsen i påleggstrekket av hvilke ytelser det kan trekkes i har betydning for hvilke ytelser kreditor kan pålegge trekk i og hvilke ytelser Arbeids- og velferdsetaten skal gjennomføre påleggstrekket i. Arbeids- og velferdsetaten skal gjennomføre trekket i samsvar med pålegget, men pålegget vil sjelden spesifisere de enkelte ytelsene og det kan derfor oppstå spørsmål om noen trygdeytelser skal være unntatt fra påleggstrekk.

4.1 Lønn og lignende ytelser

Det kan trekkes i lønnskrav og lignede ytelsr som er oppregnet i dekningsloven § 2-7. Trekk kan pålegges gjennomført i skyldnerens forfalte eller uforfalte krav på lønn. Tilsvarende gjelder for ytelser oppregnet i dekningsloven § 2-7 annet ledd, blant annet pensjon eller annen ytelse etter lovgivning om trygd eller lignende, jfr. bokstav e. Med ytelse menes både løpende ytelse og engangsytelse, se Ot prp nr 27 1974-75 s. 23. Lovgivningen om offentlig trygdede eller lignende omfatter både folketrygdloven og sosialomsorgsloven, og kommunale forskrifter om pensjoner og stønader i tillegg til de lovbestemte ytelsene.

Bakgrunnen for oppregningen i dekningsloven § 2-7 er lovgivers ønske om å beskytte skylderens evne til å forsørge seg selv og sin familie. Lønn og lignende ytelser som trygd utgjør normalt det som en person trenger for å dekke løpende utgifter til bolig, klær, mat osv. Det er derfor begrensninger i kreditors adgang til å ta beslag i slike inntekter. Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-1 bestemmer at utlegg i de ytelsene som er undergitt et slikt vern skal tas ved pålegg om trekk (utleggstrekk). Utlegg i pengekrav som ikke er undergitt et slikt vern skjer ved at det stiftes panterett i kravet.

Etter dekningsloven § 2-4 er ytelser som skal fremme et bestemt formål og som ikke har karakter av personlig lønn, beslagsfrie.

Eksempelvis vil attføringshjelp etter folketrygdloven § 10-7 og attføringsstønad § 11-7 være unntatt fra beslag. Begge disse ytelsene er tilstått til å fremme et særskilt formål og Arbeids- og velferdsetaten kan derfor ikke gjennomføre påleggstrekk i disse ytelsene

Siste ledd av dekningsloven § 2-8 lyder:

"Namsmannen eller annen myndighet som beslutter trekk, skal av eget tiltak omgjøre allerede gitte trekkpålegg i den utstrekning dette er nødvendig etter denne paragrafen".

På tross av denne bestemmelsen går en del særnamsmenn ofte ikke inn for å vurdere hva den enkelte har disponibelt for kreditorene.

I praksis vil f.eks. kemneren ofte ilegge et trekk som tilsvarer en prosentsats av bruttolønnen.

Ved at flere instanser kan trekke direkte i lønn, trygd o.l., og at dette ikke blir koordinert av en sentral instans, vil resultatet i realiteten bli at det er den enkelte skyldner som må følge med og klage til rette instans dersom det blir for lite igjen å leve for. Denne situasjonen, som langt fra er ukjent i sosialtjenesten, kan være en utløsende årsak til søknader om økonomisk sosialhjelp.

Namsmannen i Oslo har på et møte med økonomikonsulentene i Oslo (23.11.99) opplyste at egen praksis ved påleggstrekk er å ringe til arbeidsgiver / trygdekontor for å høre om det ligger andre trekk inne. I tillegg varsles saksøkte, slik at han/hun kan klage før iverksetting av trekket. Det er viktig at saksøkte tar kontakt når han/hun er varslet, og dokumenterer alle opplysninger som er av betydning for beregning av trekkets størrelse, før trekket iverksettes. Dersom ikke bruker namsmannen standardsatser.

Statens Innkrevingssentral bruker av og til prosenttrekk.

Nye Folketrygdeloven:

Dette Dokument kan eventuelt brukes til å sende Klage til Namsmann om du er i samme situasjon som meg, særlig hvis du mottar under minste garanterte utbetaling som er 12 606,- for 100% Uføre enslige. I tillegg, kan nå alle også søke om bostøtte om man mottar eller har en inntekt, som her er nevt.

Kopi til

firmapost@brreg.no

skatt@karmoy.kommune.no

nav.kontaktsenter@nav.no

post.rogaland@politiet.no

Internet ADVOKATENE TAR SAKEN.

http://www.tips-vestavisen.dk
 

Vi kan ikke leve med at det offentlige driver gjeldsinnkreving på en måte som gjør det umulig for folk å leve...

Du kan også lese mer om produktet her og om hvordan du bestiller og registrer deg.

Nordic Light Krill- & Fiskeolje. Vi anbefaller dette produkte, et mega produkt.

Musikk prisen 2011 - Stem på Stian Skaaden

Les mer her om Stian Skaaden

- Sigøynerne ofre for systemskiftet

Utskjelte Jobbik i Ungarn:
- Sigøynerne ofre for systemskiftet.

- Ingen tvil om at sigøynerne ble de største ofrene for systemskiftet i 1990, sier Jobbik - som i Norge beskyldes for å drepe sigøyner...!

NYHETER
fredag, 22. april 2011 - 18:43
Tekst: Thomas Vermes / ABC Nyheter

BUDAPEST, UNGARN (ABC NYHETER): «Høyreekstreme». «Nasjonalistiske». «Paramilitære». «Nazistiske og antisemittiske».

Dette er omtalen det nye partiet Jobbik som fikk 17 prosent av stemmene ved parlamentsvalget i Ungarn i fjor, har fått i norske medier.

Les også: Rasehatet bobler i Europa

Ja, i Klassekampen slår forfatteren og Europa-kjenneren Jan Otto Johansen fast at Jobbik står bak flere drap på sigøynere.

Nå har ABC Nyheter møtt Jobbik i parlamentet på Donaus bredd for å høre hva de selv sier om sigøynerne.

Opp den brede vei

Vi går opp den brede trappa i det som skal være verdens tredje største - og meget vakre - parlamentsbygg.

Opp den samme trappa Jobbiks leder og parlamentsmedlem Gábor Vona gikk i sin Ungarske Garde-liknende bekledning under åpningen av parlamentet 14. mai i fjor.

Les også: Med fascistuniform i europeisk parlament

Vona stiftet den fryktede paramilitære Ungarske Garde, som er beskyldt for angrep på sigøynere og ble forbudt.

- Problemet er sigøyner-forbryterne

At de er arbeidsløse, berettiger ikke brutale forbrytelser.

Så hva tenker Jobbik selv om sigøynerne?

Vi møtte deres justispolitiske talsmann, sosiologen Ádám Mirkóczki, i parlamentets fornemme presserom.

- La oss slå fast én ting: Vi blir beskyldt for kollektiv fordømmelse av sigøynerne. Det er ikke sant, forsikrer Mirkóczki.

- Vi blir stemplet fordi vi er eneste parti som slår fast at ja - det finnes sigøynerforbrytelser!, sier Jobbik-politikeren til ABC Nyheter.

- Ofre for systemskiftet

Ifølge Mirkóczki er kriminalitet begått av rom-folk, eller sigøynere, så omfattende at begrepet sigøynerforbrytelser er et sosiokulturelt faktum som ikke Jobbik har funnet på.

- Begrepet har vært en realitet som man faktisk lærte om på både politiskole og jusstudier under sosialistene, sier Mirkóczki.

Se også: Her spiller han for deg

- Det er en betydelig del av sigøynerne som begår forbrytelsene. Det er ikke tvil om at en av de verst rammede ofrene for systemskiftet ble sigøynerne, sier Jobbik-politikeren, og forklarer:

- Under kommunistregimet ble alle ble sysselsatt og fikk lønn. Etter systemskiftet forsvant millioner av arbeidsplasser. Og da ble de som hadde lavest utdanning rammet hardest.

Sigøynerterrorisme

Det er riktig at mange sigøynere fattige. Men fattige røver ikke og dreper ikke i andre land!

Som meldt i ABC Nyheter demonstrerer Jobbik nå for å bygge opp et enda sterkere bilde av romfolks kriminalitet, nemlig «sigøynerterror».

- At de er arbeidsløse, berettiger ikke brutale forbrytelser. Problemet er ikke at de stjeler et brød. I Nordøst-Ungarn er innbrudd og brutale ran av eldre hverdagskost, hevder Mirkóczki.

Rom-forsker og -aktivist Ágnes Daróczi hevdet derimot i gårsdagens artikkel at det er mer harmløse tyverier for å overleve, som nå er i vekst.

Brøt et tabu

- De siste 20 årene har dette vært tabu inntil vi kom på banen. Nå må også de andre forholde seg til realitetene på grunn av oss, sier Ádám Mirkóczki.

- Sigøynersspørsmålet er et av de største samfunnsproblemene i Ungarn. Dessverre er det fare for at statsministerens parti Fidesz og andre partier reduserer dette til et fattigdomsspørsmål for å bli godtatt i EU, sier han.

- Det er riktig at mange sigøynere fattige. Men fattige røver ikke og dreper ikke i andre land!, sier Mirkóczki.

- Også de arbeidende sigøynerne lider under dette, selv om de er et mindretall.

- Helt ute

Rom-folk har tre overlevelsesstrategier: Hjelpe hverandre. Ungarsk sosialvesen. Eller forbrytelser.

- Nå har tre generasjoner ikke sett sine foreldre arbeide, sier Jobbik-politikeren.

- Rom-folk har tre overlevelsesstrategier: Hjelpe hverandre. Ungarsk sosialvesen. Eller forbrytelser.

- Vi er åpne

- Ser dere sigøynerne som en del av det ungarske samfunnet?

- Av historien er det vel kjent at ungarerne er veldig åpne. Mange etniske og religiøse minoriteter integreres, men beholder sin kultur.

- Bare sigøynerene har vært ute av stand til å tilpasse seg. Dessverre har menneskerettighetsorganisasjoner og andre liberale krefter lagt skylda for problemene utelukkende på samfunnet, svarer Mirkóczki.

- Bortkastede milliarder

- Fra samfunnets side ble positiv diskriminering tryllenøkkelen. Den ungarske staten har brukt atskillige milliarder på sosial støtte til sigøynerne. Gevinsten har vært null, fortsetter Mirkóczki og oppsummerer:

Under én prosent av sigøynerne går på høyskole eller universitet. 80 prosent har ikke engang avsluttet grunnskolen. 15 prosent har en eller annen form for yrkesutdannelse.

- Veien som har blitt fulgt til nå, er en blindvei. Og det er uendelig sluk så lenge man bare støtter uten å stille krav til dem, sier han.

Trenger ikke Jobbik

Etterpå ble hun banket opp i sitt eget hjem og ble hardt skadet.

- Og de skaper ikke små spenninger selv. Jobbik trengs ikke. I Buda (Budapests «Holmenkollåsen», journ. anm.) vet man riktig nok ikke noe om sigøynerproblemene. Derfra lett å trekke frem rasist- og nazikortet mot oss, sier Mirkóczki.

Han trekker frem landsbyen Hejöszalonta, som ABC Nyheter omtalte i går. Der ble en kvinne drept av tre sigøyner-gutter.

- For noen dager siden demonstrerte Jobbik der mot sigøynerterroren. Venninnen til den drepte snakket under demonstrasjonen. Etterpå ble hun banket opp i sitt eget hjem og ble hardt skadet, sier Mirkóczki.

Hva bør gjøres?

Da er spørsmålet: Hva vil Jobbik egentlig gjøre med rom-folket?

Vi tror de hemmelige tjenestene har en finger med i spillet om drapene.

- Vårt første skritt er å gjennomføre en undersøkelse av situasjonen; hvor mange de er, skolegang, kriminell aktivitet, hvor mye støtte de får og konkret vise i hvilken grad de selv ønsker å integreres, svarer Mirkóczki.

- Så ville vi endre sosialpolitikken fullstendig. Det er ikke snakk om at arbeidsdyktige, unge mennesker skal få sosialstøtte uten å gjøre et arbeid, samfunnsarbeid, sier han og minner om ordet:

- Den som ikke jobber, skal heller ikke ete.

ABC Nyheter møtte imidlertid mange arbeidsløse og fattige sigøynere og andre i Ungarn, som allerede nå måtte gjøre samfunnsarbeid for å få meget beskjeden sosialhjelp.

Sivilgarde må til

For å få samfunnet trygt, vil Jobbik dernest innføre en radikal reform:

- Vi vil gjeninnføre en statlig sivilgarde. Det ble forbudt i 1945 fordi de ble forbundet med nazitiden. De er mektigere enn politiet og tilhører ikke lokalsamfunnet, fremholder Mirkóczki.

Et annet banebrytende tiltak Jobbik vil ha gjennomført, er internatskoler for sigøynerbarn.

- Det blir ingen løsning av å la de unge være hjemme i de familiene som bare lever på støtte og forbrytelse.

- Da vil også neste generasjon bare lære at de må lage barn og begå forbrytelser. Vi må rive dem løs, og så la dem besøke familien, selv om det også kan fungere dårlig, sier Mirkóczki.

- Fordømmer drapene

Jan Otto Johansen har i Klassekampen beskyldt Jobbik for å stå bak drap på sigøynere. I Budapest pågår det en rettssak mot fire menn som er anklaget for disse drapene, blant annet i landsbyen Tatárszentgyörgy.

- Hva sier du til disse rasisistiske drapene?

- Det fordømmer vi like sterkt som andre, sier Ádám Mirkóczki som ikke kan dy seg for å komme opp med en konspirativ teori:

- Disse drapene skjedde alltid mens det var stor oppmerksomhet om drap begått av sigøynere. Og pussig nok var det de normalt arbeidende sigøynerfamiliene som ble rammet, sier Mirkóczki.

Og konklusjonen:

- Vi tror de hemmelige tjenester har en finger med i spillet om drapene, for å dempe uroen i samfunnet.

Kilde ABC Nyhetene.

- Sigøynerne ofre for systemskiftet